Om rom

Hvordan lages rom

Rom lages av sukkerrør i fem trinn: råstoffet gjæres til en vask, vasken destilleres, destillatet lagres eller hviler, og til slutt blandes, fortynnes og tappes rommen. Valgene produsenten tar i hvert trinn, forklarer mye av forskjellen mellom ulike typer rom.

Trinn 1

Råstoff: saft, sirup eller melasse

All rom lages av sukkerrør. Rørene høstes, knuses og presses, og saften brukes på tre måter:

  • Fersk sukkerrørsaft må gjæres med en gang, fordi den begynner å gjære og surne etter kort tid. Saften gir rhum agricole og cachaça, med et friskt, vegetalsk smakspreg.
  • Sukkerrørsirup er saft som er kokt inn, slik at den kan lagres og brukes gjennom hele året.
  • Melasse er den tykke, mørke sirupen som blir igjen når sukkeret krystalliseres ut i sukkerproduksjonen. Den kan lagres og fraktes, og de fleste rom i verden lages av melasse.
Sukkerrør på rot i en åker

Trinn 2

Gjæring: fra sukker til vask

Melassen blandes med vann, og saften eller sirupen gjøres klar, før gjær tilsettes. Gjæren gjør sukkeret om til alkohol og karbondioksid, og samtidig dannes estere og andre aromastoffer. Resultatet kalles en vask, et slags øl med noen få prosent alkohol.

Gjæringstiden varierer mye, fra rundt ett døgn for lette stiler til flere uker for tunge og esterrike stiler. Lang gjæring, villgjær og tilsetning av dunder eller muck gir mer smak, mens kort gjæring med kontrollert gjær gir et renere utgangspunkt.

Trekar fullt av rødbrun, boblende vask under gjæring
Åpne gjæringskar med brun, skummende vask sett fra en gangbro

Trinn 3

Destillasjon i kolbeapparat

Destillasjonen skiller alkoholen og aromastoffene fra vannet i vasken. I et kolbeapparat (pot still) varmes vasken opp i en kolbe av kobber, og dampen kjøles til destillat. Det skjer i omganger: kolben fylles, destilleres og tømmes før neste omgang.

Mange destillerier destillerer to ganger, eller bruker én eller to retorter som gjør det samme i én omgang. Kolbeapparater gir et tyngre og mer smaksrikt destillat enn kolonneapparater.

Kobberkolbe med svanehals på et stålstativ og en stor kobberretort bak, i et destilleri
Illustrasjon av et kolbeapparat med to retorter: gjæret vask varmes opp i kolben, dampen bobler gjennom væske i retort 1 og retort 2, og kjøleren gjør dampen om til destillat

Destillatet deles i forløp, hjerte og etterløp. Forløpet har flyktige, skarpe stoffer, hjertet blir til rom, og etterløpet har tyngre og mer oljeaktige stoffer. Hvor produsenten legger skillene, påvirker smaken mye.

Diagram over alkoholstyrken under en destillasjon i kolbeapparat, delt i forløp, hjerte og etterløp med et snitt mellom hver del. Bare hjertet blir til rom

Trinn 3

Destillasjon i kolonneapparat

I et kolonneapparat (column still) renner vasken ned over plater i en høy kolonne, mens damp stiger opp fra bunnen. Destillasjonen går kontinuerlig så lenge det kommer ny vask inn, og ulike plater gir væsker med ulik sammensetning: de lette stoffene samles høyt i kolonnen og de tyngre lenger ned.

Kolonnene står ofte i egne tårn, fordi de kan bli svært høye.

Høyt kolonnetårn med bølgeblikkvegger ved et destilleri, med lave bygninger foran
Illustrasjon av et kolonneapparat: vasken renner ned over platene mens dampen stiger opp. Dampen fra toppen kjøles og renner tilbake i kolonnen, og forløp, hjerte og etterløp tas ut fra ulike plater, med de lette stoffene høyt og de tyngre lavere. Restvæsken renner ut i bunnen

En tradisjonell kolonne har én eller to kolonner og gir et destillat med mer smak. Et moderne flerkolonneapparat har flere kolonner etter hverandre og kan destillere nesten opp til ren alkohol, som gir lett og nøytral rom. Rom skal destilleres til under 96 prosent alkohol, slik at noe av smaken fra råstoffet blir igjen. Mange destillerier har både kolbe og kolonne og blander destillatene, eller bruker et hybridapparat.

Illustrasjon av en tradisjonell kolonne med to kolonner og et flerkolonneapparat med fire kolonner. Platene har kant som holder væsken, dampen fra toppen av hver kolonne går til bunnen av den neste, og destillatet tas ut fra en plate nær toppen av siste kolonne
Gamle kolonner av kobber med inspeksjonsluker, over to etasjer i et destilleri
Moderne destilleri med flere kolonner sett ovenfra, med stålkar, rør og gangbroer

Trinn 4

Lagring: hvile og fatmodning

Blank rom kan tappes rett etter destillasjon, eller hvile en tid i ståltanker. Brun rom modnes på eikefat (fatmodning), ofte brukte bourbonfat. I fatet henter rommen farge og aromaer som vanilje, kokos og tørket frukt, og skarpe stoffer brytes ned.

Eikefat stablet på paller i et fatlager, med en gaffeltruck foran

I tropisk klima går modningen raskere enn i Europa, og mer av rommen fordamper gjennom fatet hvert år (tropisk lagring). Det som fordamper, kalles englenes andel. Noen produsenter bruker solera, et system der rom fra ulike årganger blandes gradvis.

Illustrasjon av et solera-system med tre lag fat: nytt destillat fylles i det øverste laget, hvert lag fylles fra laget over, og romen tappes fra det nederste og eldste laget

Mange produsentland har krav til minstelagring, mens EU og Norge ikke har det. Står det en alder på flasken, gjelder den den yngste rommen i blandingen (aldersangivelse).

Stolpediagram over lovfestet minstetid på fat: ingen krav i EU og Norge, ett år i Puerto Rico og for Ron Dominicano, to år for Ron de Venezuela, i Australia og for grunndestillatet i Ron de Cuba

Trinn 5

Blanding, fortynning og tapping

Før tapping blander produsenten ofte rom fra flere fat, apparater eller destillerier for å få en jevn smak (blandet rom). Rommen fortynnes deretter med vann ned til ønsket alkoholstyrke, i EU og Norge minst 37,5 prosent. Noen tapper på fatstyrke, uten fortynning.

Tabell som viser alkoholstyrke i volumprosent, britisk proof og amerikansk proof: 40 prosent er 70 og 80 proof, 50 prosent er 87,5 og 100 proof, 57,15 prosent er 100 og 114,3 proof, og 75,5 prosent er 132 og 151 proof

Blank rom filtreres ofte, gjerne med kull (kullfiltrering), som fjerner farge og noe smak. Det er lov å bruke sukkerkulør for å justere fargen og å tilsette opptil 20 gram søtning per liter (tilsatt sukker). Rhum agricole og rhum traditionnel skal ikke søtes. Les mer om regler for rom i EU og Norge.

Les mer om rom